Mange er spente på om bystyret følger opp

Denne uken skal bystyret i Risør avgjøre hva eiendomsskatten i Risør skal være i 2021. Det får direkte konsekvenser for alle som eier bolig/hytte i Risør.

Tekst: Tore Myrberg

For mange kom eiendomsskatten som et sjokk da beløpene å betale gikk opp i 2021, og det samtidig som regjeringen hadde satt ned skatten fra fem til fire promille. I Risør gjorde man avbøtende tiltak for å sikre inntektene.

Det mange politikere nok ikke så, var at de avbøtende tiltakene ikke bare sikret samme inntekter, men faktisk økte den totale eiendomsskatten i Risør.

Utsettelse av taksering

I etterkant har flere politiske partier jobbet hardt med å finne «spiselige» løsninger. Senest i formannskapet i forrige uke var saken oppe. Der ønsker Ap å senke eiendomsskatten for 2021 fra 4,0 til 3,5 promille, mens Høyre foreslo 2,8 promille i år, for så å få en bedre gjennomgang før man bestemmer skatten for de neste årene.

– Det som jeg mener var utslagsgivende for et klart flertall for Høyres forslag, var utsettelse av taksering av hytter og fritidsboliger. Formannskapet var redd for å sette i gang en taksering omgående, som de ikke viste utfallet av. Noen av representantene hadde vel vedtaket for desember i «bakhodet» og de uheldige konsekvensene av det, sier Strat til iRisør.no.

Beregninger Høyre har gjort viser at man vil få en dramatisk endring i eiendomsskatten for mange hytteeiere dersom markedsverdien legges til grunn framover.

– Beregningene viser at det i dag er slik at 3500 boliger står for ca. 73% av skatteinntektene, 20% ligger på hyttene (1900 stk) og 7% på annet, inkl næring. Gjennomfører vi taksering og legger markedsverdi vil vi dreie mestepartene av skatten over på hytter og fritidsboliger. Foreløpige estimater Høyre har gjort, med en trippel økning på eiendomsskatt på hytter/fritid, tilsier at denne gruppen må stå for ca. 60% av eiendomsskatten og boliger ca. 40% i en fremtidig modell. Da har vi tatt bort skatten på næring.

Vil fjerne den helt

Selv om forslaget som fikk flertall i formannskapet går på å senke eiendomsskatten til 2,8 promille for 2021, har Strat og Høyre et ønske om å fjerne eiendomsskatten helt i Risør.

– Vi gikk høsten 2019 til valg på å redusere eiendomsskatten, og på sikt ønsker vi å ta den bort. Etter vår mening er eiendomsskatten en usosial skatt. Den tar ikke hensyn til inntekt, formue eller belåningsgrad og har ingen sammenheng med din betalingsevne.  Den er dårlig egnet til å utjevne forskjeller og rammer vanlige folk og familier, og særlig for dem med lavinntekt, sier Strat.

Dette har også vært utfordringen for de andre partiene, som har etterspurt muligheten for en mer sosial eiendomsskatt. Den muligheten har administrasjonen ikke funnet så langt. Likevel kan heller ikke Høyre gå inn for en umiddelbar fjerning av eiendomsskatten.

– Med den stramme kommuneøkonomien Risør har, er det vanskelig å se at vi kan ta denne bort over natten, og at vi må leve med den i flere år fremover. Derfor er det viktig at denne skatten bli så rettferdig og så lav som mulig.

Høyres forslag som fikk flertall:

Bystyre beslutter å sette ned eiendomsskatten fra 4 promille til 2,8 promille for 2021. Dette vil medføre en reduksjon i eiendomsskatten for 2021 på kr 5,3 mill, sett opp mot budsjett og som må justeres gjennom kommende betalingsterminer.

Risør kommune iverksetter ikke taksering av hytter, fritidsboliger og næring under året 2021. Bystyret gjør en ny helhetlig vurdering under budsjettbehandling i nov/des 2021 som blant annet omfatter eiendomsskatt for 2022.

 

Her er et utdrag fra sakpapirene som viser noe av statistikken man har å forholde seg til.

Kommunedirektøren har fått tilgang behandlede data fra skattelistene for 2021 som synes å underbygge denne oppfatningen. Statistikken er utarbeidet av Statsviter Nils Vibe som har jobbet med statistikk og analyse, og har benyttet et eget statistikkprogram for å behandle dataene.

Statistikken viser til følgende data:
– Gjennomsnittlig betalbar eiendomsskatt øker fra kr.4.159 til kr.6.057 (+kr.1.898/ 46%)
– ¼-del betaler mindre enn kr.4.547 i 2021 (mot kr.2.803 i 2020)
– ¼-del betaler mer enn kr.6.722 i 2021 (mot kr.4.619 i 2020)
‘ ½-del betaler da mellom kr.4.619 og 6.722 i 2021 (mot kr.2.803 og 4.619 i 2020)

Effekten av overgangen fra kommunal takst til SKD-verdier på boliger ble fremstilt i media som om det resulterte i en ekstrem økning. Statistikken viser følgende resultater på effekten av overgangen.
– 11 eiendommer (0,4%) fikk mer enn 4-dobling av skatten, snitt økning kr.4.830
– 36 eiendommer (1,2% fikk mer enn 3-dobling av skatten, snitt økning kr.4.289
– 487 eiendommer (17,4%) fikk mer enn dobling av skatten, snitt økning kr.3.432
– 981 eiendommer (35,1%) fikk mer enn 50% økning av skatten, snitt økning kr.2.564
– 1.034 eiendommer (37%) fikk inntil 50% økning i skatten, snitt økning kr.1.314
– 246 eiendommer (8,8%) fikk uendret eller lavere skatt, snitt reduksjon kr.1.820

Tallene i statistikken viser at de fleste boligeiere (91,2%) har fått økning i eiendomsskatten, og ca 19% fikk mer enn en dobling fra året før. Tallene viser allikevel at gjennomsnittlig økning utgjør ca kr.1.898 fra 2020 til 2021, som gir kr.316,- høyere regning pr termin.

Statistikken får frem et nyansert bilde av forskjellene mellom å henvise til %-vis økning, og faktisk økning i kroner, og fordelingen av effekten viser at ca 81% får en relativt moderat økning i skatten.