Dette er et leserinnlegg fra Geir Dørsdal ment for alle, men spesielt for politikerne i Risør:
Risørveien – Den harde virkelighet
Det har vært en lang planleggingsprosess og de gode tungtveiende argumenter for en veiutbygging har over tid blitt forvandlet til en sak som ikke kommer noen til gode. Hovedargumentet som det hele startet med, var å komme raskere fra Risør sentrum til Vinterkjær. Hvis man sammenligner en maksfart i dag, en blanding av 60/70 km/t, med en konstant fart på 80 km/t vil man ha en tidsgevinst på 1,5 minutter. Det er faktisk ikke realistisk å ha en gjennomsnittshastighet på 80 km/t, selv om fartsgrensen er det, derfor blir tidsgevinsten ca. 1 minutt. Det er som vi vet lite sannsynlig at utbyggingen mellom Dørsdal og Østebømyr kommer i nær fremtid, så derfor må vi forholde oss til den veistrekningen det her dreier seg om, nemlig Vinterkjær – Dørsdal. Denne veistrekningen er 2,7 km. Det tar 2 minutter å kjøre denne strekningen i 80 km/t, mens nå med en kombinasjon av 60 og 70 km/t, bruker man 2min og 9sek. Altså en tidsgevinst på 9 sekunder ved å kjøre 80km/t. Og ennå er man ikke kommet til E18, om påbegynte planprosesser får boltre seg fritt videre. Den hestehandel som kommunen har gått med på siden E18 er foreslått så langt inn i landet, gagner verken innbyggere eller eksisterende industri.
Så kan vi trekke disse 9 sekundene videre og se hva denne tidsgevinsten gjør ellers for kommunen og dets innbyggere. For dem som er dagpendlere ut av byen er ikke dette lenger noen reell sak, de må enda tidligere på hjul, siden E18 blir lengre unna enn noen gang. For dem som er avhengig av kollektivtilbudet blir det bare helt umulig, siden over halvparten av bussholdeplassene vil bli fjernet. Foreldre med skolebarn må kjøre barna til holdeplass fordi det enten blir for langt eller for farefullt å la dem ferdes alene. Det er i det hele tatt ikke vanskelig å skjønne hva en fartsøkning sammen med fjerning av holdeplasser kan forårsake for myke trafikanter. Det er rett og slett ikke forenelig med den trafikksikkerhet som vi har rett på. For grunneiere langs veien blir mange avkjøringer til skog og dyrket mark fjernet og de som blir igjen blir mer farefulle å benytte pga høyere hastighet på veien. I tillegg forsvinner verdifull skog og dyrket mark inn i ny vegtrasè.
Innflyttere til byen er en kjærkommen sak som det tilsynelatende satses på. For mange er havet og øyene og fjordene det store trekkplaster, men ikke hele året og ikke for alle. Tenk hvilken verdi det har for kommunens befolkning å da ha tilgang på det fantastiske oppland vi har med skogsområder, turstier og fiskevann, som man kan benytte via en trygg gang og sykkelvei som er knyttet sammen med den som nå er avsluttet på Østebømyr. Det er ingen mening i at gang og sykkelveien slutter her og begynner igjen ved Dørsdal.
Risørveien er uten tvil det største boligfeltet som kommunen har og derfor også et stort potensiale for omsetning av boliger. Er det noe poeng for nye etablerere å satse her hvis et utbyggingsspøkelse henger over dem? Som i neste omgang fører til at de må flytte igjen. Vi har allerede vært vitne til Lindstøl sin kamp som førte til at de ble fredet. Moen og Bossvika har samme ønske og burde absolutt oppnådd det samme. Det er et gjennomgangstema som har gått igjen på alt av møter og befaringer. Folk er fortvilet og føler seg overkjørt og ønsker ingen ny vei, men en gang og sykkelvei sammenhengende fra Østebømyr – E18 er det som virkelig trengs.
Flere arbeidsplasser er og har lenge vært et hett tema og det trengs. Samtidig som det jobbes for dette, må det være like viktig at dem som skal bekle disse arbeidsplassene også bor her. Da vil lett tilgjengeligheten av gode fritidstilbud av alle slag være avgjørende.
Når vi ser på Risørveien kun ut i fra den standard veien har, er den i hovedsak veldig god. Den har hatt flere jevnlige oppgraderinger og selv om enkelte steder trenger små justeringer bør dette lett la seg korrigere i forbindelse med etablering av den etterlengtede gang og sykkelveien. Videre er ikke veien veldig ulykkesutsatt, det er ingen køproblemer til tross for ganske stor trafikk morgen og ettermiddag. Dessuten er den lyssatt, noe som absolutt bidrar til bedre vegsikkerhet og de fartsbegrensninger som finnes er påkrevet.
Hvis man kjører Risørveien, enten det er for første gang eller for tusende gang, er man rimelig blind om man ikke legger merke til og gleder seg over alt av vakker natur og bebyggelse man passerer. Skjøttet vel gjennom generasjoner og for dem som bor der det kjæreste og mest verdifulle de har. Alternativet er resultatet av moderne veibygging som produserer et vanvittig ødeland. Et bredt belte på begge sider av veien som de fleste vil gremme seg over for alltid.
Det er som kjent Nye Veier som skal stå for finansieringen av dette byggetrinn og det er ikke få millioner som skal ødsles ut på noe vi ikke ønsker om dette vedtas. Med en omdisponering av disse midlene er vi langt på vei der vi ønsker å være angående reelle behov. Det er viktig å være bevisst at uansett er ikke dette noe man får gratis. Det er våre skattepenger som brukes og de skal forvaltes best mulig. Om en omdisponering her ikke er mulig, må det jobbes for bevilgninger direkte mot det vi virkelig trenger. Det var tross alt mulig å få til en gang og sykkelvei opp til Østebømyr for noen år siden. Den gang med lovnad om at denne skulle fortsette videre. Det ser det ut til at mange har glemt. Om løsningen videre ligger i trinnvise utbygginger, er det mye bedre enn slik det er lagt opp til nå.
Hele denne artikkelen er ment som god informasjon for alle, men spesielt adressert til politikerne i Risør som står overfor en endelig avgjørelse i denne saken. La kommunen bli en vinner og vis at reelle behov og distriktspolitikk blir tatt hensyn til, samtidig som at man ikke er med på å juble frem en uvettig og unyttig ressursbruk, som dette er. Bare på den veibiten på 2,7km som det nå dreier seg om, står så masse på spill. Ikke bare misbruk av våre skattepenger, men også ødelagte kulturminner og biologisk mangfold, sanering av boliger, flytting av arbeidsplasser og forurensning av byens eget drikkevann er i tillegg til alt overnevnt, uopprettelige skader kun for å vinne 9 sekunder kortere kjøretid. Det er helt klart at her kommer man langt ned på den negative skale om dette blir gjennomført.
Til slutt vil jeg gjenta det samme som Victor Normann avsluttet sin artikkel om E-18 med: Det er ennå tid til å snu.
Geir Dørsdal
Grunneier på gården Dørsdal og ”eier” av ca. 1km Risørvei.
