Anette Lunner (Høyre) og Andrew Windtwood (Rødt) har gått sammen om dette leserinnlegget om regnbueflaggene.
Flagget med alle fargene
Måneden juni er den internasjonale pride-måneden. Den skal minne oss på at selv om portene de senere årene er blitt gjort både høyere og videre for alle de som ikke passer helt inn i våre nedarvede ideer om hva som er normalt, så finnes det fortsatt en port; en begrensning. Så lenge slike begrensninger finnes, trenger vi å bli påminnet at kampen for universell aksept av alle typer mennesker ikke er over. Det er det regnbueflaggene skal fortelle oss.
Regnbueflaggene skal også fortelle våre innbyggere at ingen er alene. De skal fortelle den usikre og redde tolvåringen at det ikke gjør noen verdens ting at man kanskje ikke er helt sånn som mamma og pappa, de skal fortelle kjæresteparet av samme kjønn at de med rak rygg kan holde hender når de går nedover Krags gate, de skal forsikre enhver om at ens kjønnsidentitet er ens egen, og bare ens egen, og at her, i den lille hvite byen, er alle farger velkomne.
Regnbueflaggene skal ikke minst fortelle oss om hva som er mulig! At åpenhet og inkludering er noe vi alle nyter godt av, ikke bare de som opplever utenforskap blant oss. Å heise regnbueflagg er ikke noen løsning på problemene samfunnet har med å akseptere annerledeshet, men et verktøy i arbeidet med å nå målet om universell frihet. Dette arbeidet krever videre innsats både politisk og strukturelt, men å se regnbueflaggene motiverer oss i kampen.
Vi går nå en tid i møte med høysesong her i Risør. Folk fra hele landet vil strømme til byen vår og landsdelen vår for å nyte noe av det beste Norge har å by på av sommer, sol og stemning. La oss også vise dem at vi her i Risør er glade i alle mennesker. Heis regnbueflaggene og la dem stolt vaie. Ikke bare utenfor Risørhuset, men også på Torget. Gi oss et permanent regnbuefarget fotgjengerfelt i byen!
Så får det heller bli en debatt. Så får heller noen få bli redde og føle seg støtt. Så lenge noen fortsatt blir provosert av regnbueflaggene, trenger vi regnbueflaggene. Frank Zappa sa en gang at «Et sinn er som en fallskjerm, den fungerer kun når den er åpen». Regnbueflaggene holder i det minste døra på gløtt.
Anette Lunner, Høyre
Andrew Windtwood, Rødt
 og Andrew Windtwood (Rødt) har gått sammen om dette leserinnlegget om regnbueflaggene.){kind=link}