Det er en vanlig ting å se rådyr i Linddalsveien. Men, det er ikke like vanlig at de bruker morgentimene på en plen til å utføre parringslek.
Tekst og foto: Tore Myrberg
Den mest vanlige aktiviteten er å spise blomster, epler og annet som vokser i hagene rundt om. God tilgang gjør at rådyrene i periode er innom slik som denne hagen daglig.
I morges var det imidlertid andre ting en å skaffe seg mat som var på gang. De to rådyrene hadde en lek hvor de løp rundt i ti minutter, med enkelte forsøk fra bukken på å få gjort seg ferdig med parringen.
Til slutt ble det fullbyrdet, og bukken la seg ned og slappet av mens rågeita forsynte seg med litt snacks fra en blåbærbusk.
FAKTA
REPRODUKSJON
Rådyret har stor formeringsevne. Hunndyra blir oftest kjønnsmodne som ettåringer og kalver deretter årlig. Tvillinger og trillinger er vanlig.
Rådyrets reproduksjon skiller seg fra andre norske hjortedyr ved at de har såkalt forsinket implantasjon. Brunst og paring skjer i juli–august, og den befruktete eggcellen gjennomgår delinger frem til blastulastadiet. Implantering i livmoren skjer imidlertid ikke før mot årsskiftet, og først da kommer fosterutviklingen i gang. Derfor vil kalvene fødes til en tid på forsommeren når melkeproduserende rågeiter har tilgang til friske, næringsrike beiter. I noen tilfeller vil rågeiter som ikke ble drektig i ordinær brunsttid, kunne pare seg i november–desember. Da skjer befruktning, implantasjon og fosterutvikling direkte uten forsinkelse. Kalving skjer hovedsakelig fra slutten av mai og i juni.
Kilde: Store norske leksikon
