Lætif Akber, Rødts, Hanne Trine Helland Ellefsen, og Andrew Windtwood fra Rødt har sendt oss dette leserinnlegget om leksefri skole:
Leksefri skole er bra for alle
Et nytt skoleår er i godt i gang. Barn og unge skal bruke mye tid på skolebenken. Men hva fremmer god læring? Skoledebatten har vært nærmest fraværende i årets valgkamp. Den oppvoksende generasjon fortjener at vi politikere bryr oss om skolen! Og at de har rett til fritid.
Det har skjedd store endringer i læreplanverket for grunnskolen. Intensjonen med fagfornyelsen er å etablere en mer helhetlig læring, og det skal legges bedre til rette for dybdelæring. Alle elever skal bli sett og få lik mulighet til den hjelpen de trenger. Det krever en bevisst organisering av selve undervisningen, arbeidsformene og leksepraksisen.
Rødt er opptatt av verdiene og prinsippene som er nedfelt i «Overordnet del i læreplanverket». I tillegg til fagkunnskap, er det sentralt for Rødt at alle elever trives, blir sett og opplever mestring på skolen.
Det er et faktum at sosial ulikhet reproduseres i utdanningssystemet vårt. Det skjer blant annet gjennom den tradisjonelle leksepraksisen, hvor lekser blir gitt med utgangspunkt i at alle foreldre er, eller burde være, positive og ressurssterke. Men slik er dessverre ikke virkeligheten.
Skoleelever lærer på forskjellig vis. Men det er i samspill med lærere og medelever, ved fysisk tilstedeværelse på skolen, den beste læringen finner sted. Derfor setter Rødt «leksefri skole» på dagsordenen som en viktig del av vår skolepolitikk.
I vårt program skriver vi at «…Rødt vil ha leksefri skole […] Leksefri skole vil utjevne forskjeller, siden foreldrene får mindre å si for hvor mye man lærer. I tillegg vil familiene få mindre stress i hverdagen, og lærerne kan bruke tid på undervisning framfor å kontrollere lekser.»
En omfattende forskningsrapport fra Kunnskapssenteret for utdanning (2017) viser at lekser og tidspress er med på å skape negativ stress. Lekser stjeler tid, virker negativt inn på søvnkvalitet, fysisk velvære og sosiale liv.
Den enkelte skole kan i dag velge å organisere opplæringen uten å gi elevene lekser. Men det er ikke slik at bare man kutter ut lekser og fortsetter undervisningen som før, så blir motivasjonen og læringsutbyttet automatisk forbedret.
På leksefrie skoler legges skoledagen i størst mulig grad opp til at det ikke skal være nødvendig for eleven å jobbe hjemme i tillegg. Deler av skolearbeidet og opplæringa krever selvsagt en viss mengdetrening og det er en misoppfatning at leksefrie skoler ikke vektlegger repetisjon og mengdetrening. Leksefrie skoler avskriver ikke «at øvelse gjør mester», men tilrettelegger for at repetisjon og mengdetrening skal skje på skolen og at elevene opplever mestring.
Læreplanen angir kompetansemål for opplæringa og gir skolen ansvar for organiseringa av undervisninga. Samtidig forventes det at de folkevalgte, som skoleeiere, tar ansvar for en overordna styrende skolepolitikk, uten å detaljstyre eller overprøve lærerens metodefrihet. Vi mener derfor at en ordning med en leksefri skole bør implementeres nasjonalt gjennom læreplanverket, slik at det faglige og det organisatoriske kan ivaretas helhetlig og forsvarlig, uten å gå på akkord med lærerens faglige kompetanse eller elevenes læringsmuligheter.
Barn er pliktige til å gå på skolen, enten de trives med det eller ikke. La oss derfor innføre en praksis hvor de er ferdige på skolen når de kommer hjem og at det gis rom for «rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv», slik det fastslås i Barnekonvensjonen artikkel 31.
Alle er tjent med et skille mellom jobb og fritid. Også skoleelever.
