Eirik Dørsdal er dirigent for skolemusikkorpset og har sendt oss dette innlegget om at man ønsker å fange opp nye musikanter til korpset.
Lyden av korps i gata
Risør har i flere mannsaldre hatt flere flotte korps og blåseorkestre. Dette var endel av i min egen oppvekst og var selvfølgelig med på å forme meg som den jeg er i dag. Jeg syntes ganske fort at det å spille trompet var så gøy at jeg endte opp med å gjøre det til min jobb, men glemte kanskje også litt bort hvor jeg fikk det fra. Korps var liksom en så selvsagt del av oppstarten at jeg glemte litt av den viktige funksjonen. Korps er ikke bare blås, spill og marsjering, det er mye mer enn det!
For 3 år siden fikk jeg mulighet til å jobbe mer aktivt i musikklivet i Risør. Jeg tok dirigentjobben i begge korpsene i byen, og fikk ansvaret for musikken i ungdomsteateret. Hjelp!
Det var en veldig spennende og ny posisjon, og jeg ble imponert med det samme! Mye av det jeg opplevde, var ting jeg ikke hadde vært forberedt på, og som sikkert jeg var blind for selv for de 20 år siden jeg var aktiv i samme miljø. En straks russ- videregående elev, hjelper en forvirret 6. klassing med å peke på riktig sted i nota. En annen hjelper med et vanskelig klarinettgrep på en eller annen tone, jeg måtte sikkert slått opp i en bok og vist et bilde for å gjøre det samme.
Det gjorde meg veldig glad å se slik omsorg for hverandre og at det gikk an å spørre! Her må barn og ungdom fungere bra sammen, på tvers av et aldersspenn fra 10-19 år. Her er det virkelig en annerledes arena enn vi møter mange steder i livet, her er du ikke bedre enn summen av de som sitter ved siden av deg pluss deg selv. Du kan spille verdens vakreste fiss, men om naboen spiller en f samtidig, låter det i beste fall rart, så da er det like greit å være behjelpelig med å finne det grepet..
Vi har nå gått igjennom to sterkt begrensete 17. mai feiringer, noe av det sterkeste signalementet for korpsmusikken er jo nettopp denne dagen. Det er selvfølgelig trist og kjedelig, men vi fikk øvd i gata i forkant! Og da er det tydelig at det er en savnet aktivitet. Alle hilser, smiler, åpner vinduene og er glade for oss. Det er fantastisk, og det lever vi lenge på.
Forrige uke fikk jeg og et par fabelaktige pedagoger fra kulturskolen endelig mulighet til å dra innom skolen igjen, for å treffe elever og informere om Risør Skolemusikkorps. Dette har vært vanskelig å få til de to siste åra, pga det alle vet, og det er noe vi har fått merke konsekvensene av. Vi har hatt mindre rekruttering disse årene og endel har gitt seg i perioder med nedstengning.
Det er alltid like flott å se at det er kjempestor interesse blant barna! Mange spør, og forteller om noen de kjenner som spiller et instrument, noen i familien, eller at de har prøvd noe selv. Og de blir helt musestille av lyden av et ekte instrument foran seg.
Risør har en solid korpshistorie, og det er nå noe vi skal holde i gang. Vi håper nå inderlig å bygge opp en solid gjeng fremtidige musikanter, til å spre glede, fest og høytid i byen!
De som nå har barn i 4. klasse har denne uken fått med hjem skriv om Risør Skolemusikkorps, og jeg håper dere hiver dere på det! Har dere eldre barn, eller ikke har fått lappen, er dere også hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg!
Med vennlig hilsen Eirik Dørsdal
