Lik rett til utdanning, også etter pandemien

Vi har mottatt dette leserinnlegget fra Gro Bråthen (Ap), som sier det er behov for en helhetlig gjennomgang av eksamensordninger, opptakskriterier, flere åpne studier og flere studieplasser i høyere utdanning:

Lik rett til utdanning, også etter pandemien

Skrevet av: Gro Bråten, gruppeleder Agder Arbeiderparti

For tredje år på rad har elevene i videregående skole fått mindre undervisning og læring enn tidligere kull på grunn av pandemien. Også denne våren anbefaler Utdanningsdirektoratet at eksamen avlyses som en konsekvens av dette. Det er jeg enig i.
Men resonnementet må også ta opp i seg hvilke konsekvenser dette har fått for søkere til høyere utdanning. Nylig kunne vi lese i VG om Elias Eide som i 2019 hadde karaktersnittet han trengte for å komme inn på drømmestudiet sitt, men som nå må bruke tida på å ta opp igjen fag for å komme inn.

Diverse rapporter fra bla SSB viser at de fleste elever får lavere karakter ved skriftlig eksamen enn standpunkt. Dette begrunnes i at den skriftlige eksamen er basert på en dags prøve, mens standpunktkarakterene er prøver og innleveringer gjennom en hel termin. Eksamenskarakterene utgjør 20 % av karakterene på vitnemålet, og har en relativ stor innflytelse på snittet til vitnemålet elevene skal konkurrere med for inntak til høyere utdanning. Karakterstatistikken fra Utdanningsdirektoratet viser at snittet i norsk gikk opp fra 3.65 til 4.0, som bla skyldes at de ikke hadde eksamen.

Mange unge og voksne som ønsker å komme inn på høyskole- og universitet må derfor ta opp igjen videregående fag som privatister. I fjor var det nesten 50 000 som tok privatisteksamen, flere enn noen gang og en økning på over 8 000 fra året før. Dette er kostbart for elevene, og skaper større sosiale forskjeller for hvem som får anledning til å gå på universitet/høyskole. I tillegg til at den er dyr både for elevene og samfunnet, bidrar det til å øke snittinntaket til høyere utdanning.

Utfordringene med høyere karakterkrav skyldes ikke bare de siste årenes avlysning av eksamen for elever i videregående skole. Utviklingen har skjedd over tid, der Solberg-regjeringen de siste årene skapte et stort marked for privatisteksamener, og holdt antall studieplasser i fagskoler og høyere utdanning på et kunstig lavt nivå. Dermed har terskelen inn i høyere utdanning blitt høyere, og prinsippet om lik rett til utdanning for alle er svekket.

Hurdalsplattformen til den nye regjeringen svarer ut noe av denne problemstillingen med at det regionale utdanningstilbudet skal styrkes. Utdanning og livslang læring skal være tilgjengelig der folk bor. I lys av pandemien og 3 årskull uten eksamenskarakterer fra videregående skole som skal inn på høyere utdanning bør regjeringen vurdere ordninger som tar hensyn til de 3 årskullene uten eksamenskarakter som driver karaktersnittet for inntak enda høyere. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av eksamensordninger, opptakskriterier, flere åpne studier og flere studieplasser i høyere utdanning.

Det er den eneste riktige veien å gå for å rette opp den utviklingen vi har sett over tid, men som nå slår ekstra ut på grunn av pandemien.

Lik rett til utdanning må fortsatt være vårt viktigste prinsipp.